hjem/homer

Hábmet Hámi / Making Form

11.10.2019 - 08.12.2019

Hábmet Hámi / Making Form
I utstillingen Hábmet Hámi/Making Form forenes kunstnere med et sterkt for-hold til form og materiale, samt åndelig og sanselig kunnskap. Utstillingen kombinerer nyere arbeid fra inviterte kunstnere med et utvalg toneangivende arbeid fra Sámi Dáiddamagasiidna/Samisk Kunstmagasin (RiddoDuottarMu-seat). Samlet gir denne utstillingen et alternativt perspektiv på den samiske kunstens uttrykk, tradisjoner og utvikling.

Hábmet Hámi/Making Form viser arbeid av Geir Tore Holm, Rose-Marie Huuva, Ann-Elise Pettersen Hyndøy, Elly Mathilde Novvale Johnsen, Randi Marainen, Raisa Porsanger, Alf Salo, Silje Figenschou Thoresen, Morten Torgersrud og Kristin Tårnesvik.

Utstillingen Hábmet Hámi fokuserer på kunst som er knyttet til materialitet, form og praktisk kunn-skap, samtidig som den gir oppmerksomhet til metafysiske, åndelige eller immaterielle verdier. Det er en kunst som tenkes sammen med samiske og andre nordlige folks livsformer, kunsttradisjoner og verdensanskuelser.

Mindre identitets- og realpolitisk reaktiv er dette en kunst som beveger seg andre veier enn de vestlige hegemoniske institusjonene og kampen mot dem. I stedet er fo-kuset rettet mot selve det kunstneriske mediet og materialet. Det er kunst som frigjør en slags politisk sanselighet. Kunstform som tankeform, med romslig åpning for for-tolkning.

Hábmet Hámi viser kunst som er mer enn den sier, som søker seg mot det sanselige og det fenomenologiske sanne mer enn det epistemologiske rette. Kanskje synliggjør Hábmet Hámi en formens etikk i samisk (og arktisk-nordlig) modernisme.

I alt deltar 10 kunstnere med arbeid i forskjellige medier. 4 av kunstnerne er invitert med nyere arbeider. Et av utgangspunktene til utstillingen er Kristin Tårnesviks se-neste års arbeid med strektegninger. En linje tegnet med kulepenn påføres papir ved hjelp av linjal, den enkelte linjen mangfoldiggjøres, repetisjon genererer form, på samme måte som møtet mellom former skaper nye, mer komplekse former.

I Silje Figenshou Thoresens serie Varanger-funnene er også tegning av linjer sentralt, men med arkeologiske opptegninger som kildemateriale, som snarere enn å repeteres eller imiteres, blir dekonstruerte eller oppbrutt. I hennes seneste arbeid har papiret fått en romlig dimensjon og flere av linjene er av tråd.
Raisa Porsangers kraftfulle installasjon Hexaëmeron/Muohtačalmmit har lånt tittel fra to eldre diktverk som beskriver samisk levemåte på hvert sitt vis. Biter av farget reinskinn er hengt framfor et monokromt rosa veggmaleri som svevende tegn, flekker, flak eller partikler. Det gir en vekslende virkning mellom maleri og skulptur.

A Neutral Flexible Structure av Morten Torgersrud viser en serie stramt tilbakehold-ne fotografi der elementer av arkitektur og konstruksjoner er uttrykksløst registrert og presentert bak mørkt glass. De antyder spenningen mellom fotografiets stedsbun-denhet og dets stedsløshet.
Arbeidene til disse fire inviterte kunstnerne er satt sammen med et utvalg arbeider fra den rikholdige og viktige samlingen av samisk kunst i Sámi Dáiddamagasiidna/ Samisk Kunstmagasin, som befinner seg i Karasjok. De innlånte arbeidene herfra er av Geir Tore Holm, Rose-Marie Huuva, Elly Mathilde Novvale Johnsen, Randi Ma-rainen og Alf Salo. I tillegg er et arbeid, av Ann-Elise Pettersen Hyndøy, innlånt fra det nylig etablerte Videokunstarkivet, en samling med videokunst i Norge.

Også blant disse arbeidene betones en finfølelse for material, medium og form gjen-nom beskjedne virkemidler og presise grep. De innlånte verkene spenner over tre tiår, fra Huvvas skulptur Djon, i tre og skinn, fra 1980-tallet, til Holm og Pettersen Hyndøy sine arbeid fra tidlig 90-tallet. Mens de resterende er fra 00-tallet. I fem bil-der fra Holms tidlige praksis, er hverdagslig konsum bokstavelig talt gjenstand for avtrykk, mens Novvale Johnsens skulptur Arken, av tre og rustne nagler, kan minne om et funnet objekt, intens og skjør på samme tid. Pettersen Hydøys Matematikken Skjønnhet utforsker det den gang unge kunstneriske videomediets selvgenererende formmulighet, inspirert av tidens nyoppdagelse av fraktaler og kaosteori. I Alf Salos illuminerende koloristiske malerier transformeres geometriske mønstre til dypfølt sanselighet, mens Marainens komsekule, den lille sølvkula som beskytter barnet
i komsa mot onde ånder, har blitt oppskalert. Kan hende har også dens kraft blitt in-tensivert.