hjem/homer

Fortell verden om oss

24.10.2020 - 24.01.2021

Rune Eraker

Han ga meg papirlappen gjennom gitteret til isolasjonscella. Vakten som fulgte meg rundt i fengslet i Bogota for politiske fanger hadde snudd seg bort og øyeblikk. Der stod bare én setning, ingen navn: «Fortell verden om oss».

Gjennom nesten halvannet tiår skulle bønnen fra denne ukjente politiske fangen i Colombia, som jeg fikk tatt dette ene bildet av, ikke gi meg fred. For hans, og for de mange tusener av fanger rundt i verden som råtner i en celle og glemmes av verden, måtte jeg gjøre noe med uroen over å ha sett så mange av dem uten å ta tak i det.

Det ble kimen til denne utstillingen. I 2001 hadde jeg skildret konflikten mellom den venstreorienterte opprørsbevegelsen FARC og regjeringen i Bogota. I jungelen, i fengslene og blant de millioner av internt fordrevne menneskene pga krigen.

I 2014 munnet den indre uroen min ut i starten av et prosjekt som skulle vare i fire år og som fokuserer på frihetsberøvelse og menneskeverd.
Utstillingen du ser på handler om dem. De som på en eller annen måte er fanget, isolert, torturert, overkjørt og dømt. I ytterste konsekvens til døden. For det de tror på. Fordi de ble rammet av urimelige lover, av fordommer, av realpolitikk, av regimer, av vold, av religion, av utslettelse.

Men utstillingen handler også om styrke. Om tåleevne, utholdenhet og verdighet. Og om de som tar opp kampen mot uretten. Kjente personer som Edward Snowden og H.H. Dalai Lama. Men også ukjente aktivister som advokaten David Muhuthu i slummene i Nairobi. Og Ko Saw, som etter 19 år i fengsel som politisk fange ikke kunne komme fort nok i gang med arbeidet for de som ennå sitter innesperret i de beryktede fengslene i Myanmar.

Uroen min har ikke gitt seg. Det er så mange flere som skulle vært bragt fram i lyset.

Rune Eraker
Nesodden, september 2018.

Utstillingen er kuratert av Vsevolod Kovalevskij
Utstillingsarkitektur av Vsevolod Kovalevskij

Teknisk team: Erik Fallgren (Monteringsleder), James Lee, Mihály Stefanovicz
Tusen takk til Camilla Fagerli.