Ulvetoner

Med Marsil Andjelov Al Mahamid, Hanan Benammar, Kamil Dossar, Laila Hida, Fatima Moallim og Hamid Zénati

kuratert av Myriam Amroun og Natasha Marie Llorens

En ulvetone er en uregelmessig vibrasjon som kan oppstå i et musikkinstrument, for eksempel en cello. Den oppstår når vibrasjonene fra strengene og instrumentets trekropp ligger så nær hverandre at de verken harmonerer eller smelter sammen. Resultatet er en gjentakende, ulende lyd – en form for friksjon og respons som ikke kommer utenfra, men oppstår i instrumentet selv.

Verkene i utstillingen Ulvetoner rommer lignende spenninger. De lar seg ikke enkelt plassere innenfor etablerte nasjonale og sosiopolitiske fortellinger, men beveger seg i utkanten av dem - mellom ulike steder, historier, erfaringer og posisjoner.

I sentrum for utstillingen står forholdet mellom majoritet og minoritet. Ikke som faste motsetninger, men som porøse, skiftende og til tider motstridende rom. Majoriteten etablerer normer og systemer for hva som får plass og hvordan noe blir forstått. Minoritetsposisjonen forskyver slike rammer - ikke nødvendigvis gjennom direkte motstand, men gjennom andre måter å handle og tenke på.

Gjennom film, klassisk musikk, liturgi og andre systemer for å organisere og forstå tilværelsen skaper arbeidene forbindelser på tvers av slike grenser. Utstillingen inviterer oss ikke inn i én samlet fortelling, men lar ulike perspektiver, erfaringer og posisjoner eksistere samtidig - også når de ikke uten videre lar seg forene.

Tittelen er hentet fra Sara Nadal-Melsiós bok Europe and the Wolf. Hun bruker ulvetonen som en analogi til det som ikke lar seg harmonisere - en dissonans som forstyrrer forestillingen om et samlet og harmonisk hele. I utstillingen blir den en inngang til kunstneriske praksiser som skaper uro eller forskyvning innenfor kulturelle systemer de selv er en del av - de destabiliserer etablerte normer og fortellinger innenfra.

Verkene forteller heller ikke historien som en rett linje fra fortid til fremtid. De åpner for andre forbindelser mellom det som har vært, det som er, og det som ennå kan bli. Og for muligheten til å forestille seg heling, reparasjon og nye måter å leve på i kjølvannet av vold.

Hvert verk kan slik forstås både som et rungende ul og som et forslag.

Ulvetoner er kuratert av Myriam Amroun og Natasha Marie Llorens. Utstillingen er den første av fire utstillinger i det kunstneriske forskningsprosjektet Decolonization is Not A Metaphor, finansiert av det svenske forskningsrådet.

Forskningsprosjektet undersøker hvordan erfaringer, ideer og solidaritet beveger seg på tvers av nasjonale grenser og minoritetsposisjoner, og hvordan slike perspektiver kan gi nye måter å arbeide med dekolonisering i kunsten på.

Prosjektet har mottatt støtte fra OCA, Norsk Kulturråd, Svensk Kulturråd og Statens Kunstfond i Danmark.